Ivar Aavatsmark was VISTA Professor from 2004 to 2009

VISTA Professor Ivar Aavatsmark. Photo: Svein Erik Dahl

I forbindelse med reservoarsimulering benyttes avanserte matematiske metoder til løsning av differensialligninger som beskriver strømning av olje, gass og vann i petroleumsreservoarer. Simuleringene brukes til å beregne utvinningen av feltene og undersøke hvilke utvinningsscenarier som er mest lønnsomme.

Det er økende etterspørsel etter mer pålitelige beregninger, spesielt innen oljeproduksjon på sokkelen. For å kunne hente ut olje fra størst mulig område ved hjelp av én plattform, er det lønnsomt å bruke horisontale brønner eller brønner boret på skrå. Med slike brønner blir væskestrømmen i reservoaret vanligvis mer kompleks enn hva tilfellet er med vertikale brønner. I forbindelse med oljeproduksjon på sokkelen er det derfor større behov for avanserte matematiske metoder til beregningene.

Aavatsmark har arbeidet med metoder for å løse de beskrivende differensialligningene i komplekse geologiske strukturer. Han har særlig jobbet med kontrollvolummetoder i gitre som er velegnet til modellering av slike strukturer. I starten førte dette arbeidet til at nye metoder ble utviklet. Senere har arbeidet vært konsentrert rundt bestemmelse av hvilke egenskaper disse metodene tilfredsstiller, samt hvilken metode som er best egnet til å løse de aktuelle beregningsoppgavene.

etter mer pålitelige beregninger, spesielt innen oljeproduksjon på sokkelen. For å kunne hente ut olje fra størst mulig område ved hjelp av én plattform, er det lønnsomt å bruke horisontale brønner eller brønner boret på skrå. Med slike brønn blir væskestrømmen i reservoaret vanligvis mer kompleks enn hva tilfellet er med vertikale brønner. I forbindelse med oljeproduksjon på sokkelen er det derfor større behov for avanserte matematiske metoder til beregningene. Aavatsmark har arbeidet med metoder for å løse de beskrivende differensialligningene i komplekse geografiske strukturer. Han har særlig jobbet med kontrollvolummetoder i rutenett som er velegnet til modellering av slike strukturer. I starten førte dette arbeidet til at nye metoder ble utviklet. Senere har arbeidet fokusert på å fastslå hvilke egenskaper disse metodene oppfyller, samt fastslå hvilken metode som er best egnet til å løse den aktuelle beregningen.